Banker som tilbyr forbrukslån – dette er kjennetegnene

banker-forbrukslan

Mange banker har kastet seg på det som nærmest kan kalles en ”trend” de siste årene. For det å tilby forbrukslån til nordmenn har vist seg å være svært god butikk, noe som har ført til knivskarp konkurranse i finansbransjen. Vi nordmenn ser hyppigere og hyppigere reklame for forbrukslån og kredittkort på TV og papiravisene (de få som enda er igjen) fylles opp av forbruksbanker som kan reklamere med lave renter og fleksible lån. Skal man tro det inntrykket man får av reklamene, så tilbyr alle disse bankene det samme produktet. Alle snakker om ”fleksibel lånesum”, ”lav effektiv rente” og ”penger når du vil”!

For forbrukerne blir dette selvfølgelig veldig vanskelig å sette seg inn i. For oss som er utdannet i økonomi og har god kjennskap til hvordan bankene i Norge opererer, er det litt mer gjennomsiktig. Og denne artikkelen skal gå igjennom hvilke type banker som tilbyr forbrukslån og hva som kjennetegner dem. Forøvrig kan du få en god oversikt over banker som tilbyr forbrukslån på Forbrukslån.no

Forskjellige banker – forskjellig risiko

Når sant skal sies, så har forbrukerbankene i større og større grad prøvd å tilpasse seg både hverandre og markedet. Det har resultert i at man egentlig har fått to ”grupper” forbruksbanker som tilbyr forbrukslån:

1. Banker som har rigide regler og tar lav risiko i forhold til hvem de gir ut lån til.
2. Banker som er mer villig til å ta en ekstra sjanse og gir ut lån til nærmest ”hvem som helst”*.

*= Naturligvis innenfor norske lover og reglementer.

Dette har vært en utvikling som har kommet ene og alene fordi konkurransenivået har blitt høynet betraktelig og at kampen om kundene er hardere enn noensinne. Jeg skal ikke legge ut på noen lang forklaring rundt tilbud og etterspørsel, men på generelt grunnlag kan jeg si at i et marked der profitt per forbruker er såpass stor som den er, så vil det bli en tøff kamp om kundene. Og da vil bedriftene være villig til å øke markedsføringsbudsjettene sine helt til ”Customer Aquisition Cost”, altså den kostnaden det innebærer å få kapret en ny kunde, nærmest utligner det bankene bruker på å få en ny forbrukslånkunde.

Var det vanskelig å forstå? La meg prøve å forklare med et eksempel.

I gjennomsnitt tjener bankene kanskje 10,000 kroner på hver kunde som tar opp lån hos dem.

Hvorfor er det så store forskjeller på hva bankene tilbyr?

Men tilbake til disse to bankene. Hvorfor er det slik at noen banker er mye mer liberale på hvem de gir lån til enn andre?

Ved første øyekast kan det nemlig være vanskelig å forstå hvorfor det er slik. Men i bunn og grunn handler det bare om at de har en ulik businessmodell. Bankene som forholder seg til strenge regler og vurderer lånesøknadene svært nøye før de betaler ut penger vil også ha en lavere effektiv rente. Ved å ha en lavere effektiv rente vil de også tilegne seg det viktigste argumentet for at en forbruker skal velge nettopp deres bank: billig lån. Dette er altså banker som minker sitt eget marked ved å si at enkelte målgrupper ikke er velkomne (for eksempel de mellom 0-24 år og de som i fjor hadde en lignet inntekt på under 150,000) for at de rett og slett skal tilby et bedre produkt. Hvis man skal overdrive litt, så tilbyr de ”luksus-forbrukslån” eller ”Premium forbrukslån”, uten at noen slike beskrivelser noensinne vil bli brukt av bankene selv.

Den andre siden av banksektoren i Norge er de bankene som ikke er så nøye på hvilke kunder de får. Gjerne tilbyr de både kredittkort og forbrukslån til 18-åringer og kjører ganske aggressive markedsføringskampanjer for å vise at ”her finnes det muligheter for alle!”. Og det er absolutt ikke noe galt i å søke lån hos slike banker hvis det er din eneste mulighet. Som regel kommer pengene kjapt inn på konto og et stort kunderegister betyr veldig ofte også at de har god kundesupport hvis du skulle lure på noe. Ulempen er jo at slike banker tilbyr å låne penger med en høyere risiko og må derfor gjenspeile denne risikoen i rentebeløpet som blir pålagt hvert eneste terminbeløp gjennom hele nedbetalingsperioden – det kommer man rett og slett ikke unna.

Hva skal jeg som forbruker gjøre for å få det billigste lånet?

Det du som forbruker skal gjøre er å være veldig påpasselig med hvilken bank du søker lån hos. Hvis du har mulighet til å få et forbrukslån med en forholdsvis god rente hos en bank som tilbyr lån med gode betingelser, så er det veldig lite økonomisk smart å hoppe på ”det første og beste” bare fordi du har latt deg lokke av en dårlig TV-kampanje på Viasat 4. Jeg skulle gjerne likt å sett den statistikken over hvor mange nordmenn som faktisk kunne spart utrolig mye penger på å velge riktig bank når man søkte forbrukslån. Det er nemlig en statistikk jeg frykter vil være svært avslørende.

Slik skal du altså gå frem når du søker forbrukslån for å være sikker på å få det billigste lånet:

1. Gjør deg kjent med dine muligheter. Du vet selvfølgelig alderen din og inntekten din. Hvis du er over 25 år gammel, så anbefaler vi at du holder deg til de forbruksbankene som har en forholdsvis høy nedre aldersgrense.
2. Sammenlign lån. Det finnes nå så mange nettsider som sammenligner forbrukslån på nett at det ikke skal være vanskelig å skaffe seg en god oversikt.
3. Med mindre du synes det tar alt for lang tid, så gjør det ingenting å søke på flere forbrukslån samtidig og deretter kun skrive kontrakt med den banken som gir deg de beste lånebetingelsene. Et eksempel på en slik side er Forbrukslån.no.